Språkkurs eventyret

Halla bloggen! Kan tenke meg at du har savnet oss. Sist oppdatering var fra første ankomst. Siden dette har vi opplevd litt av hvert. Vi har feiret både «Dasain» og «Tihar» som er hinduistiske festivaler. Under «Dasain fikk vi «tikka», som er ris blandet med rødfarge. Dette putter de eldre på de yngre familiemedlemmenes panne. Under «tihar» blir hele byen fylt med lys. Under begge festivalene har de en drøss av ritualer som vi ikke har tid til å skrive om her.
Mesteparten av tiden har gått til å lære språk. Som dere sikkert vet så er det altså «Nepali» som skal læres. Dette snakkes bare i Nepal, men det kan minne litt om «Hindi» som de snakker i India. Nepalere ser på mye indiske filmer som gjør at de forstår «Hindi», men vi har hørt rykter om at indere ikke forstår så veldig godt «Nepali». Derfor kan vi ikke bruke «Nepali» så veldig mange andre steder enn i Nepal. De har sitt eget skriftspråk og en halt annerledes struktur på setningene. Dette gjør oppgaven om å lære språket litt mere «interessant». En fin analogi på deres setningsstruktur er: Først tar de hvert ord og skriver dem ned på kort, og etter dette stokker de kortene veldig godt før de legger dem ut på en linje. Da får du som antatt en underlig struktur. Selv om ordene og strukturen er veldig annerledes enn noe vi har sett før, så har vi gjort vårt beste for å lære språket.
Språkkurset kom omsider til en slutt, og vi kom ut av det med masse ny kunnskap om nepali. Vi koste oss masse under timene med vår fantastiske lærer. Det var morsomme stunder der Oskar sa at Marcus var en klokke og Marcus sa han pleide å legge seg på veien for å sove når han var syk. Vi hadde misforståelser, latter, lange og korte timer og tilslutt et diplom for overstått kurs i grunnleggende muntlig nepali. Etter dette dro vi på landbrukskonferanse i lavlandet der vi skulle få testet ut nepalien i praksis, og lære om SAHAS og hvordan de jobber innen jordbruk. Vi forstod at det behøvdes mere øving. I lavlandet lærte vi om SAHAS sin tilnærming av jordbruk, ble bedre kjent med SAHAS sitt personell og fikk se på noen av prosjektene i området vi oppholdt oss i. Bilturen til landbrukskonferansen varte rundt 6 timer, og tilsvarende tilbake igjen til Kathmandu før vi to dager senere skulle kjøre til Rolpa som viste seg å ta 15 timer. Det ble mye tid i bil den uken for å si det slik, men nå har vi etter 7 uker i Kathmandu kar vi endelig ankommet Rolpa…