Siden forrige oppdatering her på bloggen vi i team Rolpa feiret
advent, jul og romjul i Rolpa, Nepal og fyttirakkern som tiden flyr! Etter en
litt annerledes julefeiring dro vi tredje juledag til Kathmandu, for så å ture
videre til Colombo, Sri Lanka. Der skulle vi ha infield med resten av elevene i
Nepal og Hong Kong, sammen med lærerne fra Hald. På grunn av visum måtte vi dra
litt tidligere, så vi fikk nyttårsaften og tre dager på Sri Lanka før lærerne
fra Hald ankom. Etter en mye forsinket flytur, med en god dose venting i både
Kathmandu, Dehli og Colombo ankom vi huset vi skulle bo i tidlig siste dagen i
tiåret 2010. Vi feiret nyttår sammen med resten av gjengen fra Hald, og starten
like så godt nyåret med en fjelltur (Adams Peak, om noen skulle være lokalkjente).
Det ble en storslagen tur og vi var så heldige at vi fikk se solen stå opp
samtidig som vi gikk opp de siste trappetrinnene til toppen av fjellet. Det ble
en time med litt billedtakning, måping og beundring før vi rolig tuslet ned og dro
tilbake til Negombo. De neste syv dagene på Sri Lanka ble brukt til en del
gruppediskusjoner, morgenyoga på stranda, samtaler med lærerne, en del bading,
planlegging av tiden videre i Nepal, ganske mye smaksatt melk og ellers en
hyggelig tid i et lite avbrekk fra hverdagen i Nepal.
Dagen etter vi kom tilbake til Kathmandu dro vi sammen med Jane,
Andrea, Christine og Nora til Okhaldhunga, for å se på SAHAS Nepal sine prosjekter
der. Og jaggu fikk vi ikke gjort nettopp det. Bilturen dit var en opplevelse i
seg selv. Vi kjørte på veier som var helt nye (i varierende grad hvor godt de
var laget), og fikk en åtte timers panorama-tur med fjell på fjell, strålende
sol og en utsikt vi aldri har sett maken til. WOW. Vel fremme i Okhaldhunga, tok
vi en todagers utflukt til en landsby, en tretimers gåtur unna. Digresjon: På turen
dit møtte vi en mann som bodde på en liten gård, midt mellom der vi kom fra og
dit vi skulle, med noe som så ut som ingen kontakt med omverdenen. Han var, og er
fortsatt, den personen vi har møtt som har snakket best engelsk i Nepal, av
alle. En spesiell opplevelse å møte han akkurat her. Vi trasket videre, og en
drøy time senere var vi fremme i landsbyen. Der så vi på prosjektet til SAHAS og snakket
med de lokale om deres tanker rundt hjelpen de hadde fått. De fortalte både at
den direkte hjelpen hadde vært stor (her i form av jordbruksundervisning), men
minst like stor var de indirekte konsekvensene av hjelpen. På de syv årene
SAHAS har arbeidet her kunne lokalbefolkningen melde om at alkoholmissbruket
hadde gått tydelig ned, flere barn dro på skolen, foreldrene så verdien av et
variert kosthold, bare for å nevne noen av tingene som ble trukket frem. Absolutt
en spennende og lærerik tur. Dagen etter dro vi til Okhaldhunga sykehus, state
of the art i Nepal, for å se på og høre om sykehuset. Vi fikk en rundtur av en
sykepleier som jobber på sykehuset, og møtte med direktøren for sykehuset,
spennende å få deres syn på både bistand og sykehusarbeid. Sånn helt i
forbifarten ble det nevnt at to norske legestudenter var på sykehuset akkurat
den dagen, så vi hilste på dem og holdt kontakten ut oppholdet i Okhaldhunga. Den
neste (og siste) dagen dro vi til en Sherpa-hytte, bare et times kjøretur unna
byen, for å se Mt. Everest. Vi hadde været med oss, og fikk sett helt til
verdens høysete punkt. Det var kult.
Vel tilbake i Kathmandu dro vi videre, hjem til Rolpa. Og
her sitter vi nå. Klare som egg for å fortsette der vi slapp i slutten av
desember, gjennomføre planene lagt på infield og bidra med alt vi kan de siste
tre månedene av oppholdet. Vi gleder oss!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar