Starten på eventyret i rolpa

Vi har, som vi nevnte i forrige post, ankommet Rolpa. Vi bor i en landsby som kalles "Sulichaur". Dette er en sjarmerende by som ligger i en fjellside. Vi bor på kontoret med andre som jobber for SAHAS Nepal og trives godt her. Rolpa viste seg å være kaldere enn vi hadde trodd, og vannet i dusjen er ikke stort varmere. Til nå har vi knapt sett en eneste sky, så på dagen er temperaturen ganske "OK+". Stadig tar vi turen oppover mot en annen landsby som heter Tewang. Tewang er en fantastisk by som ligger pent plassert på toppen av et fjell slik at man kan se Himalaya hver eneste dag. Opp hit er det ikke stort mer enn 3 timer å gå til fots. Det at turen er bare oppover i ca 90° helling gjør turen noe mer utfordrende. I denne landsbyen jobber SAHAS Nepal med både landbruk og sosiale problemer. Vi har vært med opp flere ganger og deltatt på diverse opplegg som omhandler viktige temaer, som barneekteskap eller funksjonshemninger. 

Vi startet oppholdet her i Rolpa med et animatorkurs som varte i én uke. Det er et kurs for de som skal være "lærere" på Samvad-grupper. Alt gikk selvfølgelig på Nepali som førte til at vi fikk trent på forståelse av språket. Etter dette gikk turen til Makawanpur med over 30 Nepalesere for å lære av SAHAS Nepal's prosjektet der. Dette var også spennende selv om vi hadde god tid til å slappe av de mange timene i bussen. Marcus sin familie kom på besøk til Nepal som førte til at han reiste til Katmandu for å møte dem. Her var han guide for dem i en uke og viste dem alle de obligatoriske tingene det er å se i hovedstaden. Oskar var hjelpeløs stuck i Rolpa, men taklet dette fint. Han fikk reise opp til Tewang og tilbrakte 5 dager i landsbyen. Her ble det svært lite dusj og stell, og desto mer sosialisering og inntrykk. Marcus returnerte omsider og makkerparet var igjen gjenforent. Da rakk de å feire jul sammen før turen gikk til Sri Lanka for å møte Ragnhild og resten av Nepal-gjengen på infield.

Språkkurs eventyret

Halla bloggen! Kan tenke meg at du har savnet oss. Sist oppdatering var fra første ankomst. Siden dette har vi opplevd litt av hvert. Vi har feiret både «Dasain» og «Tihar» som er hinduistiske festivaler. Under «Dasain fikk vi «tikka», som er ris blandet med rødfarge. Dette putter de eldre på de yngre familiemedlemmenes panne. Under «tihar» blir hele byen fylt med lys. Under begge festivalene har de en drøss av ritualer som vi ikke har tid til å skrive om her.
Mesteparten av tiden har gått til å lære språk. Som dere sikkert vet så er det altså «Nepali» som skal læres. Dette snakkes bare i Nepal, men det kan minne litt om «Hindi» som de snakker i India. Nepalere ser på mye indiske filmer som gjør at de forstår «Hindi», men vi har hørt rykter om at indere ikke forstår så veldig godt «Nepali». Derfor kan vi ikke bruke «Nepali» så veldig mange andre steder enn i Nepal. De har sitt eget skriftspråk og en halt annerledes struktur på setningene. Dette gjør oppgaven om å lære språket litt mere «interessant». En fin analogi på deres setningsstruktur er: Først tar de hvert ord og skriver dem ned på kort, og etter dette stokker de kortene veldig godt før de legger dem ut på en linje. Da får du som antatt en underlig struktur. Selv om ordene og strukturen er veldig annerledes enn noe vi har sett før, så har vi gjort vårt beste for å lære språket.
Språkkurset kom omsider til en slutt, og vi kom ut av det med masse ny kunnskap om nepali. Vi koste oss masse under timene med vår fantastiske lærer. Det var morsomme stunder der Oskar sa at Marcus var en klokke og Marcus sa han pleide å legge seg på veien for å sove når han var syk. Vi hadde misforståelser, latter, lange og korte timer og tilslutt et diplom for overstått kurs i grunnleggende muntlig nepali. Etter dette dro vi på landbrukskonferanse i lavlandet der vi skulle få testet ut nepalien i praksis, og lære om SAHAS og hvordan de jobber innen jordbruk. Vi forstod at det behøvdes mere øving. I lavlandet lærte vi om SAHAS sin tilnærming av jordbruk, ble bedre kjent med SAHAS sitt personell og fikk se på noen av prosjektene i området vi oppholdt oss i. Bilturen til landbrukskonferansen varte rundt 6 timer, og tilsvarende tilbake igjen til Kathmandu før vi to dager senere skulle kjøre til Rolpa som viste seg å ta 15 timer. Det ble mye tid i bil den uken for å si det slik, men nå har vi etter 7 uker i Kathmandu kar vi endelig ankommet Rolpa…